Det er også slik, om man skal forstå det rett, og det mener jeg at jeg har gjort, at det før sommeren også vil foreligge en DVD/Blu-Ray av forestillingen for salg. Og dermed har DNO&B sendt ut sitt bidrag til den flora av dokumenterte forestillinger som finnes der ute i verden. Igjen. Poppeas Kroning fra 2009 er også produsert for TV, men er foreløpig ikke å finne til salgs. Med Bohème, vil vi bli lagt til i katalogen, og vårt arbeide vil være tilgjengelig for kommende generasjoner med publikum også! En stor tanke, og stort ansvar. Intet rusk på stemmen på Lørdag, takk…! =)

Denne traileren for kinoforestillingen har ligget ute en stund, men den hører jo også hjemme her, syntes jeg. Enjoy!

Espen

Det er rene lyrikken fra pennene som så altfor ofte blir brukt som sabler. Samtlige lar seg forføre av Stefans univers, og, uansett som om man er 100% enige om alle grep, alle er enige om denne innfallsvinkelen er med på å berike stoffet. Noen sier sogar at de aldri kan se Bohème igjen på samme vis, at de for alltid vil være preget av hva de har fått se hos oss. Det er jo et fantastisk utsagn!

Idag er det min forestilling nummer 2, og jeg gleder meg veldig ti å dykke ned igjen i denne verdenen vi har skapt. Det er godt å være der, og utrolig givende å spille. Vi vil nok ha en enda mer observant gjeng med publikum idag, som har fått lese både kritikker og sett forhåndsomtale. Jeg håper vi kan gi dem en fantastisk opplevelse idag også. Jeg og mitt lag skal gjøre dette 9 ganger til, med idag. Og jeg tror hver forestilling vil bli unik og sprudlende, fordi stoffet er så inspirerende å jobbe med! Så hjertelig velkommen ikveld!

Vi sees!

Espen

PS.: Avlsutter med et lite knippe sitat fra anmeldelsene! God lesning! =)

Se opp, verden – her er en oppsetning som operahus kommer til å stå i kø for.  NRK: http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.7963989

Stefan Herheim løfter «La Boheme» opp på et nytt og eksistensielt nivå og setter både handlingen og musikken i et nytt lys. Gratulerer. VG – med terningkast seks

Herheims aller fineste til nå.  Dagbladet

Skjellsettende. Opera kan ikke bli bedre enn fredagens premiere av Stefan Herheims La Bohème.  Ballade: http://ballade.no/nmi.nsf/doc/art2012012309035086482490

Ved å fokusere på det ubehagelige, gjør Stefan Herheim historien om La Bohème særlig vakker.  Aftenposten

En «La Bohème» som provoserer og berører.    Dagsavisen

Kveldens stjerne på denne nattehimmelen av en opera, var Marita Sølberg. Vårt Land

Herheims konsept fungerer i det vesentligste, og tilbyr også innbitte puccinister noe nytt og annerledes. Deutschlandradio: http://www.dradio.de/dkultur/sendungen/fazit/1658354/

Så nå er babyen født. Og det er et vakkert barn, synes jeg. Og det syntes publikum igår også. Men det var bu-rop i salen igår også, og det synes jeg er topp. Man skal ha lov til å ha en annen oppfatning enn sidemannen, og at man hever stemmen til et skikkelig buuuu, det er jo bare herlig! Det var forsåvidt ingen som buet på sangerne eller orkester og kor igår, det var produksjonen som ikke falt i smak. For et litet mindretall.

Ikveld har mine gode kolleger sin premiére, og det er et kjempelag, ledet an av Mariann Fjeld Olsen og Daniel Johansson. Det kommer til å bli vakkert i Operaen ikveld også!

Espen

Merker i media at presset er på, og ikke minst på huset er forventningene store. Og med rette. Fallhøyden er stor, når man bruker anslagsvis 37 millioner kroner (Aftenposten) på en oppsetting av slikt format. Så få vi håpe at publikum liker det. Og da mener jeg publikum. De som mener det hjertet og sansene sier dem etter en forestilling. Ikke så mye kritikerne, selv om de er viktige. Men de er for analytiske, og for opptatt av ikke å mene feil. Men publikum. De 1400 x 17 som kommer til å oppleve dette i de 5 ukene vi spiller dette.

La Bohème er en sangers våte drøm (om jeg får lov å bruke uttrykket). Her har vi fantastisk musikk, bundet rett opp til nerven i handlingen, den er sangbar på alle måter, komponisten forstår virkelig stemmen og dens muligheter, og det er flotte arier, korsatser og scener. Den har alt. Og den er sagnomsust. ALLE de store har gjort den. Og nå er det vår tur. Det forplikter også. Nivået. Referansene til denne musikken er av det beste vår musikkultur har å by på. De største stjernene, de vakreste stemmene. Og nå: Oss…

Jeg gleder meg! =)

Espen

Bildene er fremdeles av Erik Berg.

Og spesielt siden salen var fylt opp med kameraer fra Nordic Stories som gjør sine erfaringer før Den Store Direktesendingen (DSD) den 4. Februar. Så idag var det egentlig dobbel generalprøve. Kjør på med mindre sminke og to mikrofoner pr. hode, for her er det backup på backup! Sogar var det en kameramann backstage også, så jeg tror kinopublikummet kommer til å få en flott helhetsopplevelse. =)

Men FØRST er det hjemmepublikummet som skal ha sitt, og det tør jeg love dere kommer til å få! Stefan har skapt et univers til dere denne gangen, som jeg som utøver misunner dere. Jeg håper jeg får karret til meg en billett til en forestilling hvor jeg ikke er med, for dette vil jeg så gjerne se utenifra. Vi på scenen aner bare en liten del av hva som kommer ut i salen, og skal man dømme etter responsen fra dem som har sett dette ifra salen, er det en mektig og rørende forestilling.

Uten å gå inn i detaljene, for dem vil vi jo gjerne spare til dere sitter i salen, så har han gjort Bohème om til en virkelighetsflukt. Rodolfo takler ikke virkeligheten og flykter inn i en fantasiverden, representert av den gode gamle Bohèmen fra Youngstorget, med over 250 spilledager bak seg. Bohème er også den mest spilte operaen i Nasjonaloperaens historie. Dette er vår Nøtteknekker! =)

Iløpet av operaen, hjelper menneskene rundt Rodolfo ham til å se virkeligheten i øynene, og til å komme tilbake til seg selv og den virkelige verden. Dermed blir ikke oppsettingen  bare en nyskaping av Bohème, den blir også en kommentar på hvordan vi spiller opera idag, og en utfordring til publikum og operaprodusenter om å ta verkene på alvor, og gi dem nytt liv gjennom aktualisering av dem, og ikke bare bedrive museal profittvirksomhet.

Jeg vil påstå at denne dualismen i forestillingen ikke er for vanskelig å få øye på. Og det geniale er jo at, som med all stor kunst, betrakteren kan fritt legge den tolkning til grunn for sin opplevelse som han selv vil. Det er jo tross alt der vi er, fra vår kant. Vi er ikke ute etter å belære, men å berike.

På Fredag er det premiére, og jeg har vel ett og annet å melde da også. Inntil da, her er et knippe bilder fra vår eminente husfotograf Erik Berg.

Vi sees!

Espen

Men det er krevende for alle involvert: Sangere, teknisk og dirigent jobber intenst med å komme underfunds med alle de forskjellige lag med mening og symbolikk som regissør Stefan Herheim har belagt denne kjære operaen med. Og det beste, etter denne sangers mening, er at alt stemmer. Dette er ikke et konsept tredd ned over en opera: Her er lyset satt på litt fra siden, slik at skyggene faller anderledes, og ting som før var i mørke, kommer nå i lyset. Det er fantastisk å være med på! Jeg gleder meg til hver prøve, og dere burde glede dere til hver forestilling!

More to come!

Espen

Så kom vi oss over årsstreken! Det har vært et kjør før jul, siden Barberen, egentlig, og jeg har hatt min fulle hyre med å henge med i svingene! Med ferdigstilling av Julekonserter på Scene 2, innøving og prøving av La Bohéme, samt en Nyttårsgalla på Hovedscenen, så har det ikke vørt mest tid til blogging, for å si det slik.

Men nå er det Bohéme som har fokuset, og det kommer til å bli en fantastisk produksjon. Stefan Herheim er tibake i kjent stil, og hans visjon av Rodolfo og Mimis historie er intet mindre enn briljant! Gled dere! Det kommer mer om dette på disse sider!

Så godt nytt musikk-år, alle! Jeg gleder meg!

Espen

Det er gått noen dager siden premiéren vår på Barberen på Scene 2 i Nasjonaloperaen, og nå har noen meningsytringer kommet på trykk.

“Ikke les anmeldelser, og ihvertfall ikke bry deg om dem!”, sier de mer erfarne i gamet, og det er sikkert rett. Dette er jo betraktninger fra førstegangs-seende publikummere, som ikke har hatt del i prosessen frem til denne første fremsyninga. Men det er jo interessant å lese hva som blir lagt merke til, og hva som blir vektlagt.

Og denne gangen er det overveiende positivt. Og det er hyggelig! Men det virker som om det som faktisk er det største problemet til forestillingen, i kritikernes syn, er at det skjer på Scene 2. At sangerne kommer for nærme publikum (fordi våre geberdelser er for store for den lille scenen), fordi man ikke har plass til stort orkester, at akustikken er for dårlig til å gi et lite orkester klang og stemmene den nødvendige kamuflasje. Det er visst også for mye regi i denne oppsettingen, det skjer for mye på scenen. Det siste minner meg om en kommentar gitt til en kollega for noen år siden av en tysk sceneinstruktør: “Zu viel  Theater, Herr Sänger! Zu viel Theater!” =) Men, som alltid er ikke alle samstemte, og dermed representer de vel et snitt av befolkningen, som vel er meningen.

Jeg vet det liksom står utsolgt på Operaens hjemmesider, men som sagt i tidligere poster, sier de nei: MAS! =D

E

I notene til Barbiere står det slik, la ran la lera, la ran la la! Jeg holder meg til vanlig godt norsk, Trallalalera! Så er ihvertfall noe på norsk i forestillingen! =)

Ikveld er det premiére på Barberen fra Sevilla, eller il Barbiere di Siviglia, på Italiensk. Åstedet er Scene 2 ved Den Norske Opera og Ballett, og jeg tror det blir en flott kveld i Operaen. Her har regissør Francois de Carpentier og designer Karine van Hercke virkelig laget en spenstig og morsom Barber, uten altfor mye slapstick og billige poenger. Det er stil og stramhet over det hele!

Det skal også bli artig å stupe ut i rollen som Figaro, nesten 12 år etter stuntet i Kristiansund med Den Norske Opera på turné. Jeg trives godet med partiet, og etter å ha sunget Largo al factotum til evinnelighet på Underwater Pub på St. Hanshaugen i Oslo, er det ikke den jeg er mest redd for.

Jeg gleder meg virkelig! Flotte kolleger på scenen, Ingeborg Schübeler Gillebo som Rosina, Tuomas Katajala som Almaviva, Petri Lindroos som Basilio, Maria Cioppa som Berta, Luigi Pisapia som Fiorello og en fantastisk Ketil Hugaas som Bartolo! Legg så til et Operakor som til de grader er med på notene og løyene, så har du en vinner! Glem Latter ikveld. Det er i Bjørvika det skjer!

Det er fremdeles billetter igjen, og får du nei; MAS! =)

Vi sees!

E

Scene 2 blir jo liksom kalt intimscenen i Operaen, og det ble foreslått at man skulle markedsføre forestillingen med “intim-Barberen”(!). Det forslaget ble heldigvis ikke fulgt opp, men det ER anderledes på Scene 2: Man siter så og si oppå scenen, så alle aktører, orkester, sangere, dirigent, alle kommer så mye nærmere. Og dermed blir alt hva man gjør også mye tydeligere. Jeg er glad for at denne produksjonen ikke er på Hovedscenen, for det ville vært så mye som publikum går glipp av småting og mimikk og tjo og hei!

Jeg håper så mange som mulig kommer og ser oss, for det er et flott lag som er satt sammen, og dirigenten gjør en strålende jobb med å holde oss gående!

Håper å få noen bilder opp her etterhvert, det hadde nok gjort seg, tenker jeg!

Snakkes!

E