Dagligstuen

Mitt hjem i Sentrum.

Jeg har aldri tenkt på det før, men jeg trives utrolig godt her! Dempet stemning, gode stoler, herlig meny, riktig pris. Og ikke minst, Dagligstuen har den engelske, lavmælte elegansen som jeg setter sånn pris på, og savner ellers her i byen. Det er her jeg har begyndt å komme, dersom jeg har noen ekstra timer i byen. Og det har jeg stadig vekk.

Hotellet eies av Elisabeth C. Brochmann, og hun er fjerde generasjons eier. Noe som borger for kvalitet og tradisjon i denne, Oslos eldste bar. Interiøret er sammensatt av engelske interiørarkitekter, og er klassisk i stilen. Lyst gulvteppe, khaki, grønn- og gråtoner. Lyse vegger, som prydes av 12 grafiske trykk av Munch, innkjøpt i 1932 av daværende eier for den nette sum av 5.500,- Det var kvantumsrabatt!

Jeg pleier å begynne med en kanne kaffe når jeg kommer. Det hjelper på å finne roen, lande litt fra stresset der ute, og, på en kald dag som denne, få varmen i kroppen før maten. Å spise god mat når man er kald, er rett og slett bortkastet! Og menyen er rikholdig. Jeg har dog lagt min elsk på andeconfit, akkompagnert av et glass prosecco. Kanskje tilogmed Napoelonskake til dessert, hvis jeg er i det uskikkelige hjørnet.

Diskrete men oppmerksomme kelnere er hele tiden i nærheten, klare til å fange opp et vink fra deg, uten å være påtrengende. Men ikke knips! Aldri knips på en kelner! Blikkontakt, smil, og vips, så har du god service. Og har du ikke det, ikke gi tips. Men det trenger du ikke tenke på her.

Klientellet er nok kanskje litt over chic-alderen, men dersom en er alene, gir det en en god unskyldning til å dykke ned i det arbeidet en eventuelt har lyst til, eller nødt til. Og er man fler, så gjør det jo ingenting.

En annen ting jeg liker med dette stedet, er at bordet er ditt. Om du så sitter alene ved et sofabord, så er det ingen forventning om at du skal si ja til å dele det, dersom det er fullt ellers. Faktisk råder staben mot det. Man vet aldri hva man får, som det ble sagt til meg. Og det er så godt å slippe å føle på at man opptar plassen for stedet, at de gjerne vil ha deg ut, eller presse fler folk inn for å tjene mer penger. Er det fullt, er det fullt! Jeg liker det!

Konklusjon? Prøv Dagligstuen neste gang du avtaler en lunsj. Du vil ikke bli skuffet!