Når voldtekt blir tillitsbrudd og ikke så farlig

Justisministeren åpnet forrige uke for å revidere Straffeloven, med spesiell hensikt å gjøre det enklere å få voldtektssaker opp for retten. Altfor mange saker strander på Statsadvokatens skrivebord, henlagt etter bevisets stilling.

Dermed sendes signalet ut at dette er en adferd som Norge kan leve med. Man får ikke engang muligheten til å få prøvd dette for retten. Det er to sider ved dette: Den anmeldte får ikke anledning til å bevise sin uskyld, den fornærmede får ikke mulighet til å se rettferdigheten skje fyldest, og få satt et endelig punktum for en lang og traumatiserende periode, med usikkerhet, skyldfølelse og, ikke minst, sosial mistenkeliggjøring.

Det er jo nesten slik nå, at det er offerets «skyld» at ikke saken kommer for retten. Det blir ikke funnet nok bruk av vold. Smak på den setningen. Det blir ikke funnet nok bruk av vold. Så det påligger altså offeret, i en ekstremt utsatt situasjon, å pådra seg selv nok vold, slik at saken kan komme for retten. Utsatt for en grufull handling, må offeret selv sørge for å bli slått og skadet såpass mye, at en statsadvokat kan uten tvil sende saken til rettsalen. Dette henger ikke på greip. Det er rett ut usmakelig.

Og jeg forstår heller ikke hvorfor Statsadvokaten ikke sender sakene til retten? Er det en spareplan innen rettsvesenet vi ikke har fått med oss? La legdommerne få yte sitt skjønn i slike saker, og puste liv i lovene, slik intensjonen er. Ikke la det være opp til en enkelt statsadvokat å avgjøre, faktisk ta hele rettsprosessen inne på sitt kontor, for lukkede dører, uten adgang til å gå avgjørelsen etter i sømmene.

Det er jo heller ikke slik at en henleggelse utifra bevisets stilling er en frifinnelse. Det er bare retten som kan frifinne eller dømme. Blir saken henlagt, vil man aldri få vite, offentlig, hva som skjedde, og de involverte vil ha dette hengende ved seg hele livet. Og samfunnet er opportunt, og vil ta den sterkestes side. Og den som anmeldte vil bli mistenkeliggjort ennå mer, fordi folk flest vil mene at vedkommende tok feil, og farer med løgn. Mennesker er grusomme.

Derfor er det bra at Justisministeren tar det initiativet hun nå kommer med.

Et nei er et nei, uansett. Og sakene bør komme for retten, for å få prøvd bevisene i en åpen prosess, og hindre «kjøkkenbenk-rettsaker» hvor naboer og andre uinnvidde dømmer og straffer.

Jeg meldte meg nylig inn i Venstre. Et parti som setter folk først. Et parti som er kjent for å være de svakes parti. Som setter barns rettigheter høyt, og som er opptatt av menneskeverdet. Et bra parti. Et parti som bør sitte i regjering etter neste valg.

Men dette samme partiet har lite tenner, når det gjelder å klart signalisere hva som er linjen for overgrep og voldtekt hos sine egne. Saken rundt Helge Solum Larsen viser dette klart. Sentralt går partileder Trine Skei Grande klart ut og sier at dette ikke er akseptabelt og et komplett tillitsbrudd. Solum Larsen ønskes ikke tilbake til sentrale verv. Lokalt sier gruppeleder Per A. Thorbjørnsen at «ingenting er i veien for at Solum Larsen kommer tilbake» (Rogalands Avis 19/02-2013). Har ikke Thorbjørnsen fulgt med i timen?

Tillit er ikke relativ.

Veien fra lokalpolitikken til sentrale verv er kort. Vil vi nå se, etter at gruppeleder i Stavanger, Per A. Thorbjørnsen, så varmt og hjertelig ønsker Solum Larsen velkommen tilbake, at Solum Larsen igjen vil bekle sentrale verv i Venstre? Det håper jeg inderlig ikke. Jeg håper også at partiet vil ta innover seg at dette skjer også hos oss, ikke bare i FrP og AP. At vi også er et parti satt sammen av mennesker. Mennesker som gjør feil og mennesker som gjør grusomme handlinger. Og at Venstre setter ned retningslinjer som beskriver hva vi synes er greit og hva vi ikke synes er greit. At vi tar et aktivt standpunkt. At vi ikke vanner voldtekt og overgrep ut til tillitsbrudd og runde termer. At vi setter de svake først.

Det er valg iår. Skal se vi vil vinne stemmer på det, tilogmed.

Espen, Venstremann.

Åpner for retur (Rogalands Avis)

Grove forbrytelser bør ikke foreldes

Advertisements

Om Espen Langvik

Solist ved Nasjonaloperaen.
Dette innlegget ble publisert i Debatt. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s