Underwater Pub legges ned…

Hva skal jeg si om Underwater?

Den puben har vært mitt andre hjem i 20 år. Den har formet meg, ikke bare som kunstner, men som menneske. Jeg lærte å synge der. Jeg lærte å leve der.

Noen av oss husker Underwater før røykeloven. Hvor det var så tett i lokalet, at du kun skimtet baren i andre enden av lokalet. Men vi sang, og sang.

På Underwater sang man fra hjertet. Publikum gjennomskuet alt annet. Fisefineri og åndssnobberi hørte aldri hjemme der, og jeg tror vi som sang der regelmessig fikk de impulsene drevet ut av kroppen for godt. Opera skal treffe publikum, det er formidlingen som står i høysetet. Din egen stemme. For dine egne følelser.

For et lydhørt og interessert publikum.

For meg handlet det alltid om å bringe erfaringene fra Underwater inn på Operaen og operascenen, ikke motsatt. Det er så mye annet som styrer i en operaoppsetning. På Underwater styrte du selv.

Og Reza Aghamir. Reza styrte også en del. Til det gode. Med sin karakteristiske insistering, lærte en ung operastudent om rytme, tempo, fremdrift, nøkternhet i uttrykk, intensitet i budskap og at har du ikke hjertet i stemmen, vil du aldri få hjertet til publikum, heller.

Jeg kunne skrive mye om Underwater. Om operakvelder som går videre til nattklubbnetter som går videre til nachspielmorgener…

Om musikalske møter med likesinnede som formet en for livet.

Om et publikum som var glad i å gi tilbakemelding, om det passet eller ei.

Om Olav Aamodt, som med sin lune livsanskuelse står for meg som den sanne impresario og kunstnervenn. Hans sterke pasjon for kunstarten og brennende engasjement for å formidle lidenskapen og dramaet i operakunsten, skapte en oase på St. Hanshaugen for alle som søkte noe anderledes i hovedstadens uteliv. Og Margareth, verdens mest unike pub-eier! Som har holdt det hele gående, år etter år. Med fortid som kameraoperatør på Empire Strikes Back, er nok ingenting umulig for henne!

Nå er det slutt. På grunn av noe så meningsløst som Bystyrets manglende evne til å definere et kulturbegrep for skjenkesteder. Istedetfor å ta den jobben, tar de jobbene fra alle dem som jobber i, og kunne kommet til å jobbe i Underwater Pub. Istedetfor å se til stedets egenart, skjærer de alle over samme kam, og gjør byen fattigere.

Utesteder og restauranter legges ned hver dag. Men få steder har vært en institusjon i over 20 år. Få steder har preget et fagfelt på samme måte. Underwater var for operamiljøet det Theatercaféen er for teatermiljøet. Det er en del av limet som holder et miljø sammen.

Hovedstaden er fattigere etter dette.

Stedet som har gitt utallige Osloborgere sitt første møte med operakunsten, er borte.

Puben som har vært malen for utallige Musikkens Venner-arrangement over hele kongeriket, har stengt tappetårnene.

Operahuset på St. Hanshaugen, som ga flerfoldige kull fra Operahøgskolen en følelse av tilhørighet og sine første muligheter, har stilnet.

Igjen står minnene, menneskene og musikken.

Tusen takk, Underwater. For at du alltid var der. For alt du var. For alt du alltid vil være.

Tusen takk.