Kultur er næring

Det snakkes mye om knutepunkt og regionalsentra og frivillighet og bredde. Men for dem som har dette feltet som levebrød, er det rett og slett næring. Det handler om å overleve. Derfor er det viktig at vi er med på å skape forutsigbarhet i hverdagen for utøvende kunstnere/musikere.
Vi må øke støtten til de institusjonene som benytter seg av profesjonelle aktører i samarbeid med lokale amatører, slik at de kan ha et konkurransedyktig lønnsnivå. Dermed vil det være interessant også for de beste profesjonelle å delta, og dermed bidra til å både å høyne kvaliteten på de arrangementene som blir iverksatt, og også være viktige inspriatorer for de lokale kreftene.
Hva menes med dette? Jo, ved å heve den kunstneriske kvaliteten, øker anseelsen til organisasjonen, publikumstilstrømningen øker, og inntektene stiger. I møtet med lokale amatører, både unge og gamle, er det viktig at de beste er med på å skape gode holdninger og opplevelser rundt det å utøve kunst, og det å være en del av et slikt felleskap. For de voksne amatørene inspirerer det til videre innsats, forsterker samholdet i organisasjonen ved at man sammen skaper gode opplevelser. Selvfølgelig for publikum i salen, men også for hverandre, i det direkte likeverdige samarbeidet med de profesjonelle, hvor det jobbes mot å levere et så godt produkt som mulig. For de unge, kan dette være den direkte påvirkning som gjør at noen tar en beslutning om å satse videre på en kunstnerisk karriere, og dermed være med å bidra på samme profesjonelle nivå selv, senere i livet. Dermed får vi også en slags ‘circle of life’ – effekt, hvor de beste fra distriktene ikke forsvinner etter endt utdanning, men kommer tilbake og er med på å skape videre vekst. Vi ser helt klare eksempler på dette over hele landet hvor slike modeller er i bruk.
Så vi må ned på jorda når vi snakker om kulturpolitikk og spesielt kunstfeltet. Legger vi til rette, ved bevilgninger til nøkkelorganisasjoner, vil vi skape et bærekraftig næringsfelt for kunstnere. Videre vil det heve statusen til kunstnerstanden, avmytifisere den, og fjerne gamle «sannheter» om at kunstnere er noen rare personer som ikke arbeider for føda, men sitter med sugerør i statskassen. Ved slik indirekte subsidiering av kunstnere, vil også markedet i større grad være med på å bestemme hvilke kunstnere som «overlever» i feltet, istedet for en liten gruppering av samrørte statssynsere. Det er jo ikke til å komme bort ifra at dette er en prestasjonsbetinget næring, og dyktighet, faglig kompetanse og evnen til å levere over tid, bør komme enda mer aktivt inn i evalueringen av våre utøvende kunstnere. Her ser jeg ingen forskjell fra idrettens verden.
På sikt vil dette heve nivået på den kunsten som publikum opplever i landet vårt. Det vil faktisk også stimulere eksporten av norsk kunst og kunstnere, fordi det overskuddet av kunstnere som vi vil komme til å ha, etter at markedet her hjemme i første omgang har ‘valgt seg sine’, vil måtte søke seg ut for å utøve sin kunst og livnære seg av den. Dermed vil de være en god reklame for Norge og vår kultur- og kunsttradisjon, og de vil også skaffe seg verdifull erfaring og kunnskap, som de igjen vil kunne dele med seg, både med publikum hjemme, men også med hjemlige kolleger. Det er jo også slik, at ingenting avler suksess hjemme, som suksess ute.
Derfor mener jeg at samfunnet må gjøre hverdagen enklere og mer fleksibel for våre utøvende kunstnere, slik at de kan ha mot og mulighet til å gjøre de vurderinger og ta de avgjørelser de må, for å kunne livnære seg av det feltet som de har viet hele livet til å mestre. Det er ikke luftige, abstrakte begreper som man kan smykke seg med i festtaler og debatter, for dem det gjelder. Det er år med hardt slit, store offer og beinhard prioritering og gjennomføringsevne. Det er være eller ikke være, liv eller død. Den slags dedikasjon til eget virke og yrkesvalg bør appaluderes, ikke kveles ved rigid lovgivning, uforståelig og uhåndterlig skjemavelde, og en stadig mer usikker hverdag.
Advertisements
Publisert i Debatt | Legg igjen en kommentar

Valg 2013

Venstre

Til høsten er det valg.

Og jeg har meldt meg inn i Venstre. Så fremover kommer nok bloggen også til å bære preg av dette faktum. Jeg vil legge ut noen tankeeksperiment og skrive litt om forskjellige temaer som opptar meg, og tillate meg å tenke høyt.

Jeg skriver som jeg snakker, så det blir sikkert mye lange setninger og, fordi jeg liker dem, og fordi jeg ikke klarer å sortere tankene mine skikkelig, mange innskutte bisetninger!

Det er ikke slik at jeg representerer Venstres syn på ting her i bloggen. Synspunktene er mine egne. Men jeg kan stå for dem, og etterhvert som jeg blir mer varm i trøya hos Venstre, blir nok innleggene mer fokuserte.

Så dermed er snøballen igang! Kjør debatt, og godt valg!

E

Publisert i Debatt | Legg igjen en kommentar

Premiére Flaggermusen

Så var det klart (!) for premiére på Flaggermusen i Operaen. Og dette er en visuell bløtkake uten sammenlikning! Så mye ressurser er brukt på kostymer, dekorasjonen, effekter og spillopper, at det skal bli en fryd å presentere det endelige produktet for publikum.

Jeg elsker operetter.

Jeg gjorde min debut i stor rolle på Den Norske Opera i 2007 som Grev Danilo i Den Glade Enke, men Birgitte Christensen som min Hanna. Og for en opplevelse det var! Samspillet mellom ordene og musikken, å spille ut den tragiske (men allikevel komiske) handlingen mellom de to, dans, skuespill og sang. Jeg elsker operetter.

Jeg synger – eller egentlig spiller, for han prater mer enn han synger – Falke i Flaggermusen. Som jeg gjorde det sist vi hadde Flaggermusen i Operaen, under åpningssesongen 08/09. Verdens minste tittelrolle. Men det er noen fine linjer, og Falke er jo evig tilstede, for å sørge for at hans mesterplan blir gjennomført til punkt og prikke.

Et lite knippe bilder fra da og nå, er vel på sin plass?

Adele, Eisenstein & Falke (Elisabeth Norberg-Schulz & Kjell Magnus Sandve)

Adele, Eisenstein & Falke (Elisabeth Norberg-Schulz & Kjell Magnus Sandve)

Falke & Eisenstein (Jonas Degerfeldt)

Falke & Eisenstein (Jonas Degerfeldt)

Falke med Ida og Adele. (Frida Johansson& Mari Eiriksmoen)

Falke med Ida og Adele. (Frida Johansson& Mari Eiriksmoen)

Vi sees i Bjørvika!

E

Publisert i Bilder, DNO&B | Legg igjen en kommentar

Operaen tilgjengelig for alle

Operaen tilgjengelig for alle

Intervju på Ballade.no hvor jeg lufter noen tanker om Operaen og innholdet der.

 

Publisert i Bilder | Legg igjen en kommentar

Bootleg er noe ordentlig…

flotte greier!
Ihvertfall om man er fornøyd med utfallet. Og det er jeg igrunnen her…

Fra Operaens Åpningskonsert August 2011. Morsomt gjensyn!

Publisert i Bilder | Legg igjen en kommentar

Barberen premiére 2

Så, en premiére på en reprise. Som jeg var med å lage. Ikke hverdagskost for meg. Selvom denne sesongen har én til, Lucretia. Men dette var den første.

Det var veldig, og er veldig, gøy å komme tilbake til en rolle etter ett år, ca. Rollen har virkelig sunket inn, og nå har jeg mye mer overskudd tilmå boltre meg i resitativene og ensemblene. Dette er Figaro 2.0 for meg!

Vi har seks forestillinger i Oslo, før vi tar turen til Harstad. Og det gleder jeg meg til. Jeg har det alltid så bra «nordaførr» og jeg tror ikke denne gangen blir anderledes. Jeg gjorde min første opptreden Barberen i Narvik, -99, tror jeg, og plakaten henger i Kulturhuset ennå. Kanskje dukker det opp noen fra den gangen og ser på?

Poster nok noe fra turen!

Vi snakkes!

E

20120912-192639.jpg

Publisert i Bilder, DNO&B | 1 kommentar

Den Fjerde Nattevakt

Det er lenge siden sist nå!

Men tiden har vært brukt, siden la Bohème, å innstudere Gisle Kverndokks fantastiske opera Den Fjerde Nattevakt, over Johan Falkbergets roman med samme navn.

Jeg synger Benjamin Sigismund, presten som kommer til Røros for å bringe frelse og lys til Bergstaden. Det blir heller en indre kamp som blir hans livsverk, i hans streben med seg selv og sine ideal, satt opp mot de følelser han blir overveldet av, i møte med Gunhild Bonde.

Her blir mennesket blottstilt på en ærlig og rørende måte, og det har vært utrolig givende å gi meg i kast med denne rollen, så inspirerende regissert av Ivar Tindberg.

Rolf Gupta inntar dirigentpodiet foran et glitrende Operaorkester, og sammen med Norges beste kor, Operakoret, fronter Nasjonaloperaens solistensemble dette hjerteskjærende verket, som med rette er blitt omtalt som Norges nye Nasjonalopera.

Vi har premiére imorgen, Fredag 25 Mai. En rask titt på Operaen.no viser at det fremdeles er billetter igjen til alle forestillinger. Jeg vet jeg er partisk, men kom og se og hør denne forestillingen. Du vil ikke angre!

Espen

This slideshow requires JavaScript.

Publisert i Bilder, DNO&B | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar